Ode til bæret

Ein tur på leit etter mamma (som var i ein potetåker av alle ting) førte meg, og magen min, gjennom morellehagen, tvers over jordbæråkeren, forbi solbærbuska til naboen, vidare inn i bringebærfeltet og heimatt til ripsrekkene.

Og ja, dette skriv eg berre for å gjera alle som ikkje er so heldige å bu her misunnelege!

(biletet må vel seiast å vera ei motsetjing til det positive innlegget. Viser mi mor i kamp med (og kanskje overvunnen av?) ei av baksidene med bæra - ugraset.)