torsdag 30. desember 2010

Frost og fine dagar


Eg skulle ut og ta bilete av frosten, eg. Centimeterlange piggar på bjørkene ved elva, gnistrande gjerde og knirkande snø. Men ein vert lat av å ha ferie, so "mildveret" kom nokre timar for tidleg. Dermed vart det berre bilete av litt mindre knirkande snø, bjørker utan kvitt dekke og ein strålande blå himmel og sol på fjelltoppane. Men det er no fint det òg, særleg når det innimellom dei store linjene i fjell, elv, tre og foss dukkar opp små detaljar, fine mønster i steinane og symetri i ein vinterpjusk blome.
Dette var 4. dag. 5. dag var Thea eitt år! Ho vart feira i Skjerdal med foreldre, sysken, tanter, onklar og syskenbarn. Ho var nøgd med gåvene, men likte best dei som kunne ristast litt. Syskenbarna var meir opptekne av mobilen ho fekk, men gebursdagsbarnet sjølv skjønte fort at dette berre var tull, og smiska seg til ein med knappar som kan ringa til folk av eit syskenbarn som ikkje kan motstå sjarmen til yngstejenta.

tysdag 28. desember 2010

Jul i Sande

 Tradisjonell jul i år og. Slik er det vel med tradisjonar. Kom heim med pappa nokre dagar før jul, og stupte ut i førebuingane. 
Eirik og peparkakehjarto
Plutseleg var julafta der, med alt som høyrer til av mat og pakkar og generell kos. 
Julemiddag, full konsentrasjon
Og so kom 1. juledag, med heile storfamilien. Kaffi og Bezzerwizzer, ungar og prat. 
Matpause i Bezzerwizzer - eller Bezzerwizzerpause i etinga
Dagane etterpå er blitt brukt på sofaen, med fyr i to omnar, eit par turar sovidt utanfor døri og filmar, bøker og spel.

tysdag 21. desember 2010

By gosh, by golly

 Oh, by gosh, by golly
It's time for mistletoe and holly
Tasty pheasants, Christmas presents
Countrysides covered with snow

Oh, by gosh, by jingle
It's time for carols and Kris Kringle
Overeating, merry greetings
From relatives you don't know

Then comes that big night,
Giving the tree the trim
You'll hear voices by starlight
Singing a Yuletide hymn

Oh, by gosh, by golly
It's time for mistletoe and holly
Fancy ties an' granny's pies
An' folks stealin' a kiss or two

As they whisper, "Merry Christmas" to you
(Henry Sanicola / Don Stanford / Frank Sinatra)  

Frank Sinatra høyrest forundra ut, synes eg. By gosh, by golly, er det jul allereie? Eg er einig. Kor kom juli frå i år då? Hinta låg der - ganske lite subtile i Spania, for å sei det slik. Og ikkje særleg lågmælt i Noreg heller, med pakking og baking av fem sortar og julesongar på anlegg og i øyretelefonar.

"Pappa, mamma seier det er julafta på fredag. Eg trudde det var på måndag, eg!" Litt panikk i stemma til broderen. Julegåvene var ikkje på plass, knapt for nokon av oss. "Har du sjanse til å ordna til han sjølv?" spurte eg hin. "Nei!" Hurtighandling - men eg trur dei vert nøgde.

Rart dette, korleis jula kjem som - vel - julekvelden på kjerringa. Det er ikkje jul enno, det manglar nokre dagar. Men i natt snur soli, klokka 00.38. So det nærmar seg. Og eg er komen heim til Lærdal - DET NÆRMAR SEG. By gosh, by golly...

Julesnop


1/2 kg melis
2 ms vatn
1 eggekvite
12-20 dropar peparmyntedropar

1 plate mørk kokesjokolade til pynt/topp.

Bland, trill, trykk, smelt, drypp og set kaldt.

fredag 17. desember 2010

Grading rubric

Det er fredag ettermiddag før jul. Freden har senka seg over HF-bygget, den siste julegrauten er eten, den siste kaffikoppen er tømt i palma, den siste rettleiaren har teke hatten sin og gått. Lesesalen er tom. Eller...?


Men eg er ikkje åleine - Janne sit på plassen attmed og langar sjokoladejuletrekuler og diksuterar rettekriterie. To poeng for rett - men minus for feil - eller...? 

tysdag 14. desember 2010

Rullestein og brustein

Medan me i går gjorde Valencia, måtte dei flinke sjømannskyrkje-eittåringane på jobb i dag, og Wiebke og eg var turistar på eiga hand. Det klarte me heilt fint, me fann fram både i Albir og til nabobyen (ikkje det at grensene er so klare) Altea. Godt nøgd med det, let eg bileta tala (dei er det forresten Wiebke og eg som har stått for i fellesskap):
Havet!
Wiebke, godt fornøgd, og fint oppstilt
Eg, derimot, kan ikkje det der med å stå i ro. Kanskje særleg ikkje når bølgjene er ute etter meg...


La platja - vel, promenaden ved strondi
Utekafe og livsteikn heim. Kanskje kjem dei fram før jul?
Utsikt frå Altea mot Albir (strondområdet), Alfaz del Pi (byen bak) og Benidorm (skyskraperane i horisonten)
Altea
Smale gater, kvite hus, brustein, kaktus
Velfylt glaskarm
Nissane her nedi låndi hadde godt av å læra seg litt folkeskikk, banka på døri som skikkelege folk. Men neidå, dei må klatra på husveggene og svinga seg over balkongrekkverk for å tømma sekken. Suspekt, spør du meg.
Oh hello!
La Mare de Déu del Consol, kyrkja i Altea
Stor dør, heilt stengt. Eg var ikkje på langt nær so irritert som eg ser ut, den var nemleg svært fin frå utsida og
Berre sjå!
Nordmenn utgjer ca halvparten av alle utlendingar, og dermed ein fjerdedel av alle innbyggjarar, i Albir. Dei har sett spor etter seg i Altea og.
Eg tok ikkje bilete av regnet som kom i dag, det ville ha brote med idyllen eg prøver å skapa her (men lat meg sei, til mitt forsvar, at det ikkje var store greiene). Istadenfor tok eg bilete at regnbogen eg, og med den utsikta frå balkongen til Lene.
Siste kvelden har blitt brukt i leilegheita, med fingermat og handballkamp. Eg skal heim i morgon, men VIL IKKJE! Der ventar kulden og lesesalen, og meir handlepress (julegåver altså, eg elskar å gje dei, taklar ikkje å måtta handla inn). Godt er det at det nok enno er nokre få stakkars sjeler på lesesalen, at minst ein sambuar ventar i Huset og at om ca ei veke er det faktisk juleferie. Greitt det, når ein må lata palmene og reisekameraten vera att i Syden-landet.

Valencia

Juletreet er ikkje det dei kan skryta mest av i Spania sin tredje største by. Men dei har litt av kvart anna. Me jentene var mellom anna godt nøgd med han som serverte oss baguettar til frukost. Og handlemoglegheitene. Det skal seiast eg nok manglar shoppinggenet - eller det er i det minste slumrande. Eg kom heim med to postkort og ca hundre bilete - dei andre byrjar nok å verta leie klikkinga frå fotoapparatet no...

Valencia er ein fin by, ei flott blanding av gamalt og nytt. Utspjåka katedralar (og bankar) blanda med moderne bygg og gater, og sitrustre, sitrustre alle stader. Dei dekka oss når me var på skojakt, og gav tak medan me naut tortilla de patatas con aioli (og kor eg naut!) So fulgte dei oss mot busstasjonen, og sanneleg fanst dei ikkje i Albir og. Sitrustrea var tause vitne når fire stuptrøytte jenter tufla ned gata mot leilegheiten - og når eit par av dei prøvde sanninga i fotgjengarskiltet - er det mogleg å trø over to kvite striper?

søndag 12. desember 2010

Palmesus og englesong

Underligt -
Det er noko som ikkje stemmer:

Det er fullt av brune blad, men dei er turre og knasar når ein trør på dei. Altså er eg ikkje i Bergen. Det er 12. desember, men det er ikkje snø. Ikkje er det kaldt heller, sjølv om slikt er relativt. Altså er eg ikkje i Noreg. Det er palmer utanfor vindauga, men eg har julestemning. Det er oliventre, sitrusfrukt, sandstein og solbrent jord, parfymelukt i lufta og eit ukjent språk. Men ikkje Palestina.

- men ikkje å forakta!
Jeg er visst kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…

Eller so er det Albir, Costa Blanca, Spania. Undarleg nok i seg sjølv. Milde hausttemperaturar, spansk skrift, norsk tale, juleførebuingar.

Lene jobbar i sjømannskyrkja i Albir, og Wiebke og eg er so heldige at me fekk komma på besøk. Antakeleg har ferien teke oss, for me går rundt og gjespar, men det gjer ingenting. I Albir går livet sakte. Det er stille i byen, i blokka, i hagane. Ein del av dei fastbuande (evt vinterflyktningane) har reist heim til jul, men det forklarar ikkje alt. Ein tek det rett og slett med ro her - mañana mañana? Kanskje har veret (vel, temperaturen) noko av skulda og - sjølv om me turistane insisterer på at me er i Syden, og må sitja ute, har dei fastbuande (vel, meir eller mindre) fatta poenget og trekt innandørs.
To turistar og to fastbuande - og so julenissen då - på hollandsk restaurant, i Spania
Faithful friends who are dear to us...
 Eg påsto livet her er roleg. Det er vel ei sanning med modifikasjonar. Jobbar ein i sjømannskyrkja slik rett før jul er ikkje alt like roleg - då har ein ansvar for å få den norske kolonien i julestemning. Og det funka det, trass i palmesvaiing og solnedgang utanfor Minnekirken i Villajoyosa. Men då me "knytta kjærleikens heilage band" saman med gamlefar med okysgenapparat og gutungen med mamma i koret, so var den på plass, stemninga. Lene sin "Have yourself a merry little Christmas" var heller ikkje å forakta i så måte.

Med julestemninga på plass, for fyrste gong i år (og det i eit Syden-land!) ser eg fram til å nyta meir av ferien - og i morgon ventar feriemål nr. 2 (3? 4?): Valencia.
Kven treng vel sjølvutløysar når ein har ei kyrkje med reflekterande vindaugsflater og ekstra ferietid til disposisjon?

fredag 10. desember 2010

Ligrettokongen

Eg trur me kan sei resulata er eintydige - etter eit år med ligrettovaffeldate ca ein gong i veka, er det enno Halvor som er regjerande ligrettokonge. Janne og eg mimrar enno attende til oktoberdagen i fjor, då det var ei ligrettodronning i kantina på Sydenshaugen skole, men slike majestetar har me ikkje sett snurten av i haust. Derfor er det med tungt hjarte, men stort pågangsmot og alle mogelgheiter for forbetring, eg legg ut statistikken frå haustens turnering:
Reell poengsum pr. dato
Gjennomsnittleg poengsum pr. runde pr. dato
Det må leggast til at det er eg som har lågaste score nokon sinne på ein runde (-18) og høgaste (35!) Janne var den som slo Halvor i fjor - og når me har hanka inn andre, som Sigrid og Ingebjørg, har han fått utfordringar. Plan: slå han minst ein gong før me er masterar i engelsk...

måndag 6. desember 2010

Oppskrift på ei god helg

Aperitif
Ein sosial lesesalsdag
- 1 trekking av pakkekalender
- 1resultat frå gladsongkonkurransen 
-1 trekking i vinlotteriet.

Forrett
Barnevakt i Strangebakken
Thea
- 3 syskenbarn
- taco og marshmallows
- Robin Hood på teiknefilm
- gyngestol
- detektime
- morgonbarnetv og julekalenderar
- ball
Johanne og Vetle

Pauseinnslag
Bylaurdag
Trygg is på Lillelungeren
- 1 god veninne
- 1 stille morgon på Eat My Muffin på Xhibition. Et muffins
- 1 roleg oppvarming til julehandelen 
- 2 draumar om ny symaskin

Hovudrett
Ringenes Herre-maraton
Marte kokkelerar
Eg kokkelerar
(Foto: Marte? Ingrid Elisabeth? Kan den skuldige venligst melda seg?)
- 1 døgn
- 1 leilegheit
- 6-8 studentar
- 11,5 timar Ringenes Herre
- 3 sofaar
- ein haug med dyner
- 6 pizza, 12 muffins, 2 kg sjokolade
Ingvild og Ole Gunnar

Dessert
Julekonsert
Kor e tonen
Foto: Anbjørg Myhra Bergwitz)
- 1 kor
- 11 songar
- 1 gjestekor
- 3 timar øving
- 50 minuttar julekonsert
- ørten gode vener i publikum
1. sopranar og 1. altar
(Foto: Anbjørg Myhra Bergwitz)

Nightcap
Søndagskveld
- 1 sofa i eige hus
- 1 time Atter en konge
- 2 sambuarar i same båt
- 2 tente adventslys

søndag 5. desember 2010

Ei beine



Moro!
Det er ei stund sidan HT08, men dikta går ikkje av moten av den skuld. So får ein berre tru at nynorskkunnskapane ikkje er so haltande som denne teiknaren har frykta.