søndag 20. april 2008

Music or lyrics?

Ei solfylt helg i Bergen har gått svært roleg for seg, viss me ser vekk frå ein liten tur på Zachen natt til laurdag... Svært kosleg, moro, men ikkje på nokon måte roleg. Men som nemnt, me ser vekk frå den, og fokuserar heller på dei to avslappa dagane derpå.

Sol, veranda, grilling, bøker, is, radio og stereoanlegg, god mat og film. Det har vore innhald i denna helgi, og særleg har musikk og film vore i høgsetet som ein fin akkompagnør til soli. Og då kjem me inn på temaet: melodi eller tekst? Anja har ein tendens til å slenga ut armane og utbryta "Høyr no! Høyr no!" ved spesielle punkt i ein song, medan eg legg handa på bringa og seier "Den der altså..." Anja snakkar ofte om ein vri i rytmen, eit par ekstra slag på slagverket eller ei spanande basslinje, eg snakkar om ei tekstlinje som bit seg fast. Det er rart kva ein legg merke til i musikk, kva som vert det viktigaste. Er det melodien, at den er fengande, eller er det teksten, at den seier ein noko?

"It doesn't have to be perfect. Just spit it out. They're just lyrics." " "Just lyrics"?" "Lyrics are important. They're just not as important as melody." "I really don't think you get it." "Oh. You look angry. Click your pen." "A melody is like seeing someone for the first time. The physical attraction. Sex. "I so get that." "But then, as you get to know the person, that's the lyrics. Their story. Who they are underneath. It's the combination of the two that makes it magical." (frå Music and Lyrics) Kanskje det er svaret?

Men attende til meg (det er det som er so fint med å ha personleg blogg, ein kan fokusera heilt på seg sjølv...): Tekstlinjer som plutsleg sit fast i meg er noko av det moroaste eg veit. Eg kan gleda meg lenge til å høyra nett den spesielle linja, og nye kjem til heile tid. I det siste har eg oppdaga Aftenlandet sine Jakob Sande-viser, og frå Andante Funebre har eg forelska meg i setninga "Så spelar vi femkort om kvar si sjel". Rent har jo tonnevis med gode tekstsnuttar, men til dømes "Why Dorothy and Toto went over the rainbow / To blow off auntie Em!" er ein favoritt. Ella Fitzgerald har i A Foggy Day "The British museum had lost it's charm" og min nye vårfavoritt, Di Derre, har "Og når noia blir for gærn og telefonsvareren svarer galt..." Dei kan få sagt det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar