laurdag 8. mars 2008

Skyting i Jerusalem og spente tilstandar

Medan me i Noreg lever rolege dagar der veret er den største utfordringa, er det meir spent enn på lenge i Israel og Palestina. Etter ei veke med angrep og motangrep frå begge sider over grensa til Gaza, vart sju studentar drepen på ein jødisk skule i Jerusalem. Dette er det fyrste angrepet mot Jerusalem sidan 2006, melder Dagbladet. Og Hamas støttar skytinga, og melder om at det kjem til å skje meir.

Når ein nettopp er komen heim frå eit område som verka so roleg, sjølv om ein heile tida merkar spenninga under overflata, er det skremmande når det eksploderar på denne måten. Hamas meinar dei har rett til denne typen hevn, medan Israel meinar dei har rett til å forsvara seg. Skulen som vart angripen er knytt til busetjingane på Vestbreidda, og dermed eit forståeleg mål - men eg sjølv om mennesket i meg skjønnar frustarsjonen palestinarane sit inne med, strittar mennesket i meg og i mot. Eit angrep fører til eit motangrep som fører til nye angrep, nye blodbad, nye arrestasjonar og ny understrykking, frå og for begge sider. Israelske styrker er inne i Betlehem for å arrestera folk dei ser som truslar, og kanskje har dei no oppdaga at muren ikkje funka som den skulle? Palestinarane blir delt, og motsetjingane veks mellom dei to områda.

FN klarte ikkje å einast om ei uttaling om angrepet mot skulen i Jerusalem, fordi Libya ville ta med noko om Israel sitt angrep på Gaza. Dette vart for vanskeleg... Har FN utspelt si rolle i denne konflikta? Gjorde dei kanskje det for 60 år sidan?

P.S. Eg har med vilje ikkje nytta ordet terrorist - det er eit ord eg er så lei av at eg får vondt inni meg kvar gong eg ser det! Ja, ein skulemassakre er terrorisme (sjølv om når det vert gjort av ein vestleg person i hans eige land er det ikkje det). Ja, angrep mot sivile mål er terrorisme. Men det er og å få ein 12 meter høg betongmur utanfor stoveglaset, å ikkje få reisa på besøk til familie og vener, eller ikkje ha tilgang til landet sitt, å bu 60 år i flyktningeleir, eller kvar dag frykta angrep frå naboane når ein går til skulen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar