Viser innlegg med etiketten Casa Murilo. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Casa Murilo. Vis alle innlegg

fredag 13. mai 2011

Musikken som får meg gjennom oppgåveskrivinga

- Bo Kaspers Orkester i dei melankolske stundene
- Counting Crows for, og mot, bakgrunnsstøy
- Casa Murilo for å feira når alt går så meget bedre
- California-spelelista mi for å minna om at det kjem ein sommar etter denne helgi
- Tyler Hilton (beklagar han!) i dei seine nattetimane
- Les Miserables (og Ringenes Herre-soundtracket) når ein treng dei pompøse avslutningane
- Enchanted-soundtracket og musikken frå Cats når humøret manglar
- The Wombats når energinivået dalar
- Gjermund Larsen Trio når soli skin - eller ein føremiddag det regnar. Eventuelt saman med Trondheimsolistene når ein har bruk for dei store tankane
- Frigg, Ranarim, Geitungen, Majorstuen og Danu når orda vert for mange
- Fleetwood Mac når alt håp er ute

Har du god oppgåveskrivemusikk?

onsdag 6. april 2011

Drunken Promises i Bergen

Eg skulle no eigentleg lata bloggen, og dykk, få litt Casa Murilo-fri, det har jo blitt ein del i det siste. Men det går ikkje, ikkje når dei lagar ein so sjarmerande video akkurat her.

søndag 3. april 2011

Casa Murilo @ Kvarteret

Eg innsåg i går at eg har skrive mykje om Casa Murilo frå Oslo denne våren (døme er her, her og - surprise - her). Dei har snike seg inn i mangt og mykje, og grunnen til det er nok at dei har meir eller mindre vore soundtracket til masteroppgåva - på godt og vondt, men absolutt mest godt.

For eit par veker sidan, knappast, heiv eg armane i veret midt inne på lesesalen, kom på at gledeshyl ikkje passar seg der, og sprang ut for å dela begeistringa mi med dei som måtte vera tilgjengelege. Casa Murilo kjem til Bergen!

So i går fekk eg bilete og mental film til soundtracket òg, for då fekk endeleg Bergen oppleva karane! Me var ein liten gjeng som sat klar på galleriet i Teglverket klokka ti, men diverre er ikkje resten av Bergen like veloppdragne, so gutane ville ikkje byrja å spela før elleve. Men når dei kom i gang - for ein konsert! "Jeg er soaked," sa Fredrik etter konserten, og det skjønnar eg godt. Eg var jo gjennomvåt, og eg sto jo berre og hoppa litt utpå sida. Stemma var og vekk, eg visste ikkje ein kunne bli so hes på nokon an sin konsert...

Soundtrack til bileta, for dei av dykk som må ta det i omvendt rekkefylgje? Sjølvsagt, sjekk Spotify, eller kjøp plata!


Dersom eg kjem gjennom masteroppgåva, so er det eigentleg mykje takka vera desse karane. Dei har gitt god underhaldning, godt humør og mykje fint å sjå fram til gjennom heile vinteren og våren.

Dersom det derimot ikkje går bra med oppgåva, so skuldar eg litt på Norma Sass som fulgte opp ein god start på Kvarteret med ein like god slutt, slik at eg ikkje klarte å gå heim når eg skulle...

onsdag 9. mars 2011

Ny musikk

På fredag hadde eg ein plan om at eg skulle gratulera meg sjølv med ei fullført veke (eg kan på ingen måte sei "vel fullført," men ferdig var ho) med to plater eg har sett fram til i lang tid. So eg troppa opp på Platekompaniet på Torgallmenningen, sneik meg forbi køen, gjekk strake vegen forbi Kaizers (jepp, dei sto der heile gjengen), og endte opp framfor disken. Nyaste til Real Ones, takk, og so den heilt ferske til Casa Murilo. Men der var det stopp. Joda, Real Ones fekk eg - me er då i Bergen - men Casa Murilo hadde dei ikkje teke inn. Ikkje hadde dei planar om det heller. Eg tenkjer som so at det var ein tabbe, for no ligg Lifting Ships på bestseljarlista til Platekompaniet i kategorien indie, saman med First Night on Earth til Real Ones. Eg har nok gått inn i den statistikken, for i går kom den i posten.

So no har eg to nye plater eg kan nyta og rocka og synga med til. Platehylla mi er gankse lita her i Bergen, men til gjengjeld er det omlag berre norsk musikk (eg telte her hin dagen, og fann ei irsk og to svenske, og elles berre norsk - og finsk-norsk). Og det er god norsk musikk, der desse passar godt inn mellom folkemusikk anna feel good-musikk.

First Night on Earth er liknande førre pop-plate frå Real Ones, All for the Neighbourhood, kanskje hakket meir indisk-inspirert. Fint for mørke vinterkveldar og lyse vårmorgonar, tenkjer eg. Og Lifting Ships er akkurat som forventa - eg hadde jo høyrt, gjennom ulike smakebitar og nedlastingar, nesten alle spora, so få overraskingar der. Men det gjer då ingen ting, det er akkurat slik fin britisk pop - frå Oslo - med fine harmoniar, fine instrumentering, glade melodiar og ikkje minst fine rytmar eg likar. Lett å synga med til, lett å lika. Eg gler meg til ein vår med desse platene på repeat (sjølv om sambuarane kan finna på å gjera opprør om eg får det heilt som eg vil).

Forresten, viss de vil smaka litt på platene før de kjøper dei: Lifting Ships på Spotify her, og First Night on Earth her.

fredag 11. februar 2011

Show some restraint


Eg høyrer mykje variert musikk for tida, har musikk på øyra heile dagen her eg sit og skriv og utset og sukkar. Når sukka vert for mange, so veit eg råd - Life Jacket, promo-EPen til Oslo-bandet Casa Murilo. No har dei lagt ut video frå plata som kjem i byrjinga av mars, Lifting Ships. Eg gler meg, og ser fram til ein vår med mykje god og oppmuntrande musikk på øyro. Anbefalast!