Viser innlegg med etiketten Familie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Familie. Vis alle innlegg

måndag 23. mai 2011

Grøn kake

Ja, me må ha gulkake. Og so kan jo eg laga muffins. Og so må me ha ei bløtkake. Ja. Sukk.

Bløtkake. Eg har aldri vore særleg begeistra eg, men me må jo ha det. Desverre er bløtkaker so mykje enklare å laga til gebursdagen til pappa, når ein kan gå tre steg utanfor døri og finna bær nok til å dekka kremmonsteret. Til gebursdagen til mamma er det alltid verre - særleg sidan ho er den einaste i familien som har tolmod nok til å laga marsipanroser eller andre ting som kan gjera ei enkel bløtkake om til den festkaka ho fortener. Dermed tok eg saken i eigne hender, og laga grøn marsipankake med After Eight.

Sukkerbrød:
5 egg
150 g sukker
150 g mjøl
1 ts bakepulver
Hugs å pisk egg og sukker til eggedosis, litt lenger enn du trur eg naudsynt. Vend sikta mjøl og bakepulver kjempeforsiktig inn.
Steik på 170 grader i 45 minuttar.

Fyll:
3 dl kremfløyte til krem
1/2 pk ferdig vaniljekrem
3-4 dropar peparmyntedropar
500 g marspian
Pisk krem, og ta av ca 1/3 til pynt. Bland resten med vaniljekrem og peparmyntedropar. Del kakebotnen i to, og dynk begge delane med væske frå 1 boks hermetiske pærer. Del opp 3-4 halve pærer og legg på nederste del av botnen. Dekk med halvparten av kremen. Set på toppen, og dekk med resten av kremen. So kjem det morosame. Lag ein runding av bakepapir og legg oppå, før du legg marispanlokk av 500 g marsipan, gjerne svakt grønfarga, over. Prøv å gjer det fint langs kantane osb, her er ofte problemet med marispankaker. Skjer so gjennom marsipanen frå midten av kaka og ut til kanten av papiret som ligg under, som du deler ein pizza. Spissane du no får rullar du utover, som når ein rullar horn. Ta ut papiret og fyll oppi med den vanlege kremen, og pynt med After Eight. Viola, grøn marispankake med grøne smakar - pære og mint.

Me åt denne og dei andre kakene i glashuset kvelden før sjølve gebursdagen. Vinden ulte kring dei mange hjørna og regnet piska mot taket, men med sterainlys, varmelampe og fullt hus var det reine sommaren innandørs.

fredag 1. april 2011

Hurra for broder'n!

Eg trur eg var meir nøgd enn han fyrste gong me møttest. No er det 23 år sidan, og han er ca so mykje større enn meg som eg var enn han den gong då. Men han er likevel vetlebror, og eg er vilt glad i han, trass kranglane, hylinga og sabotasjane (frå begge sider).
Gratulerer med dagen, Eirik!

(Og gratulerer so mykje til Ida, som for seks år sidan feira 20årsdagen sin på ein buss gjennom Europa. Håpar du får meir kake i dag!)

søndag 2. januar 2011

Godt år!

Tradisjonen tru sto storfamilien i svingen og ropte godt nytt år til Aurland. Aurland svara med å senda opp rakettar, som me såg spegla seg i fjorden langt der nede. Me der oppe hadde stjerneskot, som gjorde som dei ville i vinden, og Olve hadde fotoapparatet mitt. Stor moro!

Veke 52

Det gjekk nesten, prosjektet mitt. Eg har ca 52 innlegg, dei fleste posta ca på ein søndag. Nokre gonger på ein torsdag, men slik kan det gå. Og eg har faktisk ca 52 bilete og, men det er litt takka vera bonusveka frå i fjor, som eg tok med. Ikkje alle bileta er like interessante. Nokre veker heldt det hardt, nokre veker var det ei overflod. Om eg har lært so mykje, veit eg ikkje. Eg har lært minimalt om det tekniske ved fotografering. Eg har lært at det hjelper ikkje å berre kjøpa nytt fotoapparat. Eg har òg lært å alltid ha med meg fotoapparat - men eg har ikkje lært å bruka det i alle situasjonar. Eg vurderte eit "prosjekt 365". Eg trur me utset det...

Eirik på Nigarden er det siste biletet i prosjekt 52 v. 2010. Kanskje vert det ein versjon 2012? I 2011 skal eg istadenfor læra meg å bruka fotoapparata utan tvang, men med stor lyst.

torsdag 30. desember 2010

Frost og fine dagar


Eg skulle ut og ta bilete av frosten, eg. Centimeterlange piggar på bjørkene ved elva, gnistrande gjerde og knirkande snø. Men ein vert lat av å ha ferie, so "mildveret" kom nokre timar for tidleg. Dermed vart det berre bilete av litt mindre knirkande snø, bjørker utan kvitt dekke og ein strålande blå himmel og sol på fjelltoppane. Men det er no fint det òg, særleg når det innimellom dei store linjene i fjell, elv, tre og foss dukkar opp små detaljar, fine mønster i steinane og symetri i ein vinterpjusk blome.
Dette var 4. dag. 5. dag var Thea eitt år! Ho vart feira i Skjerdal med foreldre, sysken, tanter, onklar og syskenbarn. Ho var nøgd med gåvene, men likte best dei som kunne ristast litt. Syskenbarna var meir opptekne av mobilen ho fekk, men gebursdagsbarnet sjølv skjønte fort at dette berre var tull, og smiska seg til ein med knappar som kan ringa til folk av eit syskenbarn som ikkje kan motstå sjarmen til yngstejenta.

tysdag 28. desember 2010

Jul i Sande

 Tradisjonell jul i år og. Slik er det vel med tradisjonar. Kom heim med pappa nokre dagar før jul, og stupte ut i førebuingane. 
Eirik og peparkakehjarto
Plutseleg var julafta der, med alt som høyrer til av mat og pakkar og generell kos. 
Julemiddag, full konsentrasjon
Og so kom 1. juledag, med heile storfamilien. Kaffi og Bezzerwizzer, ungar og prat. 
Matpause i Bezzerwizzer - eller Bezzerwizzerpause i etinga
Dagane etterpå er blitt brukt på sofaen, med fyr i to omnar, eit par turar sovidt utanfor døri og filmar, bøker og spel.

måndag 6. desember 2010

Oppskrift på ei god helg

Aperitif
Ein sosial lesesalsdag
- 1 trekking av pakkekalender
- 1resultat frå gladsongkonkurransen 
-1 trekking i vinlotteriet.

Forrett
Barnevakt i Strangebakken
Thea
- 3 syskenbarn
- taco og marshmallows
- Robin Hood på teiknefilm
- gyngestol
- detektime
- morgonbarnetv og julekalenderar
- ball
Johanne og Vetle

Pauseinnslag
Bylaurdag
Trygg is på Lillelungeren
- 1 god veninne
- 1 stille morgon på Eat My Muffin på Xhibition. Et muffins
- 1 roleg oppvarming til julehandelen 
- 2 draumar om ny symaskin

Hovudrett
Ringenes Herre-maraton
Marte kokkelerar
Eg kokkelerar
(Foto: Marte? Ingrid Elisabeth? Kan den skuldige venligst melda seg?)
- 1 døgn
- 1 leilegheit
- 6-8 studentar
- 11,5 timar Ringenes Herre
- 3 sofaar
- ein haug med dyner
- 6 pizza, 12 muffins, 2 kg sjokolade
Ingvild og Ole Gunnar

Dessert
Julekonsert
Kor e tonen
Foto: Anbjørg Myhra Bergwitz)
- 1 kor
- 11 songar
- 1 gjestekor
- 3 timar øving
- 50 minuttar julekonsert
- ørten gode vener i publikum
1. sopranar og 1. altar
(Foto: Anbjørg Myhra Bergwitz)

Nightcap
Søndagskveld
- 1 sofa i eige hus
- 1 time Atter en konge
- 2 sambuarar i same båt
- 2 tente adventslys

søndag 17. oktober 2010

Stølsfest i oktober

"Ta på stilongs. Og elles har vatnet frose. Men me tek festen der framme likevel."

I Skjerdal er dei nemleg ikkje av dei som gir seg - min onkel Harald skulle feira sine 50 år, og mi tante Anne Karin skulle innvia ysteriet. 40 gjester stilte villig opp, i stilongs og gode sko. Frå altanen på nyebygget på heimestølen Leim var det nydeleg utsikt mot Skjerdal i haustfargar - fram til mørkret kom og viska ut fargane. På den nye grua sto grilla fisk, på den gamle killingkjøt. På den nye kjøkenbenken var det heimebrygga øl og heimepressa eplesaft, og me åt til me var sprekkeferdige. Når gradene vart for kalde og kvelden mørk, gjekk me heimover til Skjerdal att, til kaffi, kaker og ein liten ein å varma seg på. Utpå kvelden måtte ein sleppa ut noko av varmen til og med.

torsdag 14. oktober 2010

Avskjed

I det eg fylte 25 år svinga me vekk frå Getsemanehagen og muren kring Gamlebyen. Å, kor feil det kjentest, å køyra vekk frå Palestina i det eg byrja ein ny del av livet. Jerusalem er ikkje "mitt" Palestina, det er enno eksotisk og framand (og meir om det kjem seinare) - og store delar av byen er jo absolutt ikkje Palestina. Men det er likevel eit sterkt symbol, og å snu ryggen til dette landet i det det vart midnatt og eg entra andre halvdel av tjueåra, var rett og slett feil. Tårene rann på veg mot Tel Aviv. Ingenting er sikkert her, særleg ikkje framtida, men eg kjem attende. Inshallah.

Etterord: Halvvegs mot Tel Aviv la mamma handa på armen min. "Om 25 minuttar er det 25 år sidan eg vakna og kjente at eg hadde rier. Me var spente då." Takk, mamma, for at du enno deler spanande opplevingar med meg, og vart med/tok meg med på denne turen.

Etterord 2: "Arrivals" sto det på alle skilt inn mot flyplassen. Eg tenkte berre "Avskjedsvals"

torsdag 9. september 2010

Nytt!

- No har eg bestemt meg, eg gjer det!
- Angrar du? Eg angrar alltid når eg har drege kortet.
- Nei, eg angrar ikkje, eg vert alltid so letta over at det står "godkjent" at alle tankar om anger forsvinn. Dessutan - eg trur dette vert bra. Skal me prøva det?

Og me prøvde det, mitt flunkande nye og spanande speglreflekskamera. Smilte, hoppa, stilte inn og stilte om. Eirik var, for ein gongs skuld, villig fotomodell. Det må mykje eksperimentering til før det vert gode bilete - men gubbevares kor moro det er!

tysdag 17. august 2010

Bakkar og hestar

Bakkane nedover frå hytta er bittelitt lenger enn eg hugsar. Det er dei kvart einaste år. Eg hugsar kvar helling, kvar stein, men eg trur alltid dei er litt færre. Men plutseleg ser ein eit sel, og so eitt til. To raude hestar - og ein svart liten ein. Kven er han, rekk ein å tenkja, før dei forsvinn att, bak ei helling. Men denne gong gjer det ikkje noko at ein mistar målet av syne, for no plaskar ein snart midt i Haugabekken, og so er ein der. I døri vinkar tanta, kring selet ligg geitene og tygg, og den steingale hunden kjem halsande oppover bakkane for å møta ein. Og slik når ein paradis.

I paradis må ein stå opp i sjutida - litt forsinka fordi geitene ikkje innfinn seg til mjølking. I paradis badar ein i iskald elv, og kjenner seg rein som aldri før. I paradis stivnar fingrane kring varme spenar, før dei vert vant til arbeidet og kvite mjølkestrålar susar i blå bøtte. I paradis brenn det alltid under kjelen. I paradis prøver ein ting ein ikkje kan, som å ysta og ri heim frå Flatebotn. Og i paradis er alle med på alt, sjølv den vesle svarte prinsen stikk hovudet inn døri for å få med seg moroa. Er det rart eg alltid må attende?

bilete: Aurlandsfjorden, over 1000 meter nedover
Eg på tolmodige Raui, vesle Skuggnir føre
Anne Karin og nysgjerrige Skuggnir 

søndag 8. august 2010

Laurdagskveld

Eg i hengekøye, foreldra i le og hunden midt i mellom.

torsdag 29. juli 2010

Med kajakk og isøks

Mamma og pappa kom seg aldri i gang med å ynskja seg noko til femtiårsdagen. Dermed fekk dei noko eg har ynskt meg lenge, og som det var lett å overtala gutane til å vera med på: kajakkpadling og bretur med Icetroll i Jostedalen. Fleire av oss har tvilt om att og om att i sommar - det er alt for mykje som skal stemma: fri for mamma, pappa og Eirik, inga innhausting, inga vatning, Olve heima, eg fri og helst ikkje alt for gale ver. Umogleg? Nesten. Men plutseleg klaffa det, og me tumla ut av sengene klokka seks. Og resten av dagen tok me massevis av bilete:
Litt over ti fann me oss sjølv flytande i Styggevatnet, side om side med to belgiarar, to nederlendarar, ein amerikansk guide og eit par isfjell. Ikkje det verste selskapet, det.
Vel framme ved brekanten til Austdalsbreen drog me kajakkane på land og tok fram nistepakken.
 Og so skulle me ut på nye eventyr, denne gong med tog og stegjern.
Og isøks!
Me traska rundt på breen i ein time, akkurat i utkanten av spekk-området der breen tippar ned mot vatnet. Me fekk sjå ned i ei stor sprekke, men eg må innrømma det var moroast berre å gå, og høyra litt på knakingane i isen.
Og so var det nye moglegheiter for bilete, vakkert oppstilt. Ser dette kjent ut, forresten? Det kan vera fordi dette
var julekort frå familien Skjerdal/Lysne for omlag ti år sidan...
Etter breturen var det på tide å komma seg i kajakkane og padla heimover. No byrja me å merka padlinga i hender og eksler, men det var god driv likevel. Alyssa, den amerikanske guiden, skravla enno på amerikansk vis (den jenta snakkar nok meir i løpet av ein arbeidsdag enn eg gjer, og min jobb går ut på å snakka...) Halvanna time etter at me la ut frå strondi hjå Austdalsbreen, kravla me i land ved demningen i andre enden av vatnet, godt nøgde med dagen.
Dagen var forresten ikkje heilt over enno, inkludert i gebursdagsgåva var nemleg middag "på dertil eigna stad." Me fann ut at staden var Linahagen Kafe. Der kom me verkeleg i siste liten, middagsserveringa var eigentleg avslutta - men sidan det er skjerdøler (ikkje vår familie, men likevel) som driv kafeen og bui, so vart det både middag og kaffi på oss i vakre Solvorn.
Og slik slutta ein fin, og lang, feriedag for familien, med mange opplevingar, litt kajakkdiskusjonar og mykje latter. Ein slik tur hugsar ein lenge, og det er verdt den tidlege morgonen og planlegginga for å få ting til å gå i hop. Anbefalast!
Sjå kor nøgde me var på toppen av breen!

onsdag 21. juli 2010

Kake for våte sommarkveldar

Ta eit sukkerbrød. Ok, bak det gjerne fyrst. Del det i to og ta eit val: bruka heile eller bruka halve. Eg brukte heile, då vert kaka stooor. Visp fløyte til krem og bland i 3-5 dl sjokoladepudding. Piano ferdig sjokoladepudding funkar fint - og so vispar du litt til. Dynk sukkerbrødet med mjølk eller saft. Eg valte ripssaft, for å få noko syrleg saman med all den søte sjokoladepuddingkremen. So legg ein kake, krem, kake og meir krem i vanleg bløtkakestil. Pynt med "sesongens frukt og bær," hjå oss vil det for tida sei solbær og enorme mengder rips. Sidan høvet er mamma og pappa sin 26. bryllaupsdag, passa det godt med kvite sukkerhjarte av typen Freia i tillegg. Vips, ein har ei fin feriekake til våte sommarkveldar, med både søt trøyst og frisk sommarsmak. Klar, ferdig, nyt. Det skal me gjera.

P.S. Dersom du får lyst på vaniljesaus attåt sjokoladepuddingen og ripsen, skjønnar eg godt det.

fredag 16. juli 2010

Snorkling

Eg har jobba med bilete i mange dagar no, og drøymer meg attende til vinter og snø - eller sol, sand og saltvatn. Til vanleg ikkje mine favorittar, men i godt selskap, som i lag med familien og tusenvis av stripete fiskar, er det ok pluss. Her er heile familien representerte, i noko uattkjenneleg utstyr, saman med nokre av fiskane.

Kvaliteten er desverre så där, det vert det fort med undervanskamera, scannar og låg oppløysing av pdf-filer. Men kjensla av fridom og eventyr, den kjenner eg likevel.

måndag 21. juni 2010

Dromedarar

Hadde ikkje du og vorte litt nervøs om denne meldinga møtte deg på kjøleskapsdøri om morgonen? Eg må innrømma eg ein augneblink forventa einpukla ørkenskip i smøret, før eg vakna nok til å oppfatta at dette ikkje var ein beskjed frå eit velmeinande familiemedlem, men ei linje kjøleskåpspoesi.

Mamma har kjøpt magnetpoesi til oss (hurra fro Lærdal Mållag som ikkje er utselt for effektar frå Hauge-Tveitt 08!), og det vert spanande å sjå kva som kjem ut av at ein familie på fem kan vera kvardagsdiktarar. Ein forsmak:

måndag 24. mai 2010

Minstemann

Det er ti år sidan dette biletet vart teke. Det var før digital-kamera, før bunaden måtte syast ut og før gutane slutta å gjera seg til på bilete. Ok, nett det siste har kanskje ikkje endra seg nemneverdig...

Denne helgi har minstebroren blitt vaksen. Han har vore den største av oss ei stund, men no er det offisielt: han er konfirmert, har ete enorme mengder kaker, har hanka inn ein passande sum og er klar for vaksenlivet - eller? Uansett fortener ein so flott bror ein god fest, og det fekk han med mesteparten av familien og familievener samla. 
Bilete: Familien på min konfirmasjonsdag. Foto: Gunnar 
Stina og Olve på hans konfirmasjonsdag. Foto: eg
Heile gjengen samla, minus fotograf Steinar