Badenymfer

Eg har vore på Borgund att. Medan det førre gong (ok, har vore oppom i mellomtida og, men ikkje so mykje) var fest og pubbesøk som var høva, var det no nedkjøling som stod i hovudet på to ljøsningar.
Ljøsningar er ikkje kjent med vatn. Me har elv (opp til , men den er for det meste litt for kald, og litt for stri, å bada i. Det er langt til fjorden, og fjellvatn finn me berre på fjellturar. Etter at ungane er blitt meir mobile, opnar det seg jo ei ny verd, mellom anna var eg jo i fjorden i fjor, for fyrste gong på hundre år eller so, og Eirik sver til fjorden rett som det er, når gradestokken kryp over 25 eller der om kring. Men Gro og eg, me sver til ein annan fjord, Borgundsfjorden.

Borgundsfjorden er ingen fjord, det skal eg vera den fyrste til å innrømma, men den gjer nytten. eit roleg parti i Lærdalselvi, der det er sand- og grusbotn, vatnet får tid til å varma seg opp - og det ikkje er massevis av kjensfolk. Me var oppe og sjekka høvi fredag kveld, og laurdag midt på dagen var me attende, med badebukse, jordbær, sprudlevatn (ok, Mozell) og hjarta i halsen (nei, oppvarma vatn i Lærdalselvi er ikkje nødvendigvis svært varmt...) Og etter at tyskaren i speedo endeleg hadde sett seg i bubilen og reist vidare, storkoste me oss! Borgund altså, kan brukast til so mangt.

Dessutan vart sommardagen avslutta med grilling (etter at me hadde levert 71 kasser jordbær!) og film, og sjølv om gradestokken sank under 20 kring midnatt - og eg derfor bestemte meg for å sova inne - var det ei flott sommarhelg.

(bilete: Gro prøver vatnet.
I mangel på stetteglas vart det Pocahontas-glas til jordbæra og sprudlevatnet)