Haustsus

I dag låg det eit melisdryss over byfjella, og nokre små fjon dalte over byen i korte augneblinkar utover dagen. Hausten er definitivt komen til byen - og er kanskje på veg til å gli over i ein forsmak på vinteren? Eller ikkje, for i kveld bles og regnar det att, eit sus går gjennom rododendronhekken i hagen, og eg har tent lys for å halda det kalde mørkret ute. Med lys i glaskarmen vert mørket varmare, og det er kosleg å sitja inne i haustkvelden.

Fergemann Tid
Gå inn i din høstlige haves port,
og lytt i den stille kveld.
Det er som du hører en båt ro bort,
og båten er jorden selv.

Den legger ut fra en sommerstrand,
med sommerens liv ombord.
Og tiden, tiden er fergemann
som puster og ror og ror.

Det er som et ekko rundt omkring
av svimlende åretak.
Og tiden ror i sin vante ring
og legger en sommer bak.

Blomster og vekster og busker og trær
står som de ikke tør
å spørre hvor kursen i kvelden bær
men luften omkring dem spør:

Hvor ror du hen, du jordens båt?
Fergemann Tid, hvorhen?
Og haven suser forgrått og våt:
Kommer du snart igjen?

(bilete: lyspunkta mine. Og ja, diktet er Fergemann Tid av Herman Wildenwey, "udødeleggjort" av bandet på TSN 04/05)