Acknowledgements

Thanks,

to the best supervisor one could dream of. From the moment you referred to yourself as an evil old man, I knew we would get along.

to my family, who have given me permission to be a stranger, but who always answered the phone when I needed your encouragement.

to my friends, for your unceasing support and well-wishes, as well as distractions and long coffee breaks.

to my flatmates Frida and Monica, for always believing in me and always giving me a real home to return to at the end of the day.

to the master students at IF, for comfort, laughs, academic insights and shared experiences.

to Procrastination United, my comrades in arms and the best quiz team in the history of English studies. Congratulations!

Og so: sjampanje!

I lesesalssalongen med sjampanje, kviss, kake og kryssord.

På Ad Fontes med godt i glaset og djupe sofaar.

På Fridays med god mat og gode folk - og dessert!

På Ujevnt - akk so tomme, akk so lukkelege, akk so trøytte.

...

Tom. Rett og slett tom. Og ilt i magen. Det er som å gje frå seg ungen sin, og det før den er fullt utvoksen. Men ein eller annan gong må ein jo senda dei ut i verda. Snart vert eg nok glad for det òg, kjenner triumf og mestringskjensle. Men enno er eg mest tom. Snart fyller eg på med champagne.

Musikken som får meg gjennom oppgåveskrivinga

- Bo Kaspers Orkester i dei melankolske stundene
- Counting Crows for, og mot, bakgrunnsstøy
- Casa Murilo for å feira når alt går så meget bedre
- California-spelelista mi for å minna om at det kjem ein sommar etter denne helgi
- Tyler Hilton (beklagar han!) i dei seine nattetimane
- Les Miserables (og Ringenes Herre-soundtracket) når ein treng dei pompøse avslutningane
- Enchanted-soundtracket og musikken frå Cats når humøret manglar
- The Wombats når energinivået dalar
- Gjermund Larsen Trio når soli skin - eller ein føremiddag det regnar. Eventuelt saman med Trondheimsolistene når ein har bruk for dei store tankane
- Frigg, Ranarim, Geitungen, Majorstuen og Danu når orda vert for mange
- Fleetwood Mac når alt håp er ute

Har du god oppgåveskrivemusikk?

Meg?

I helgi oppdaga eg at eg ikkje klarar å sjå føre meg meg på den andre sida av innleveringsfristen. Eg klarar ikkje å sjå føre meg livet mitt, kvardagen min, tilveret mitt. Eg klarar ikkje sjå føre meg venene mine, interessene mine, planane mine. Eg klarar ikkje å sjå føre meg personen meg. Eg håpar berre eg kjem til å vera der, ein eller annan stad.

Husmorpoeng

I dag tidleg prøvde eg å sanka husmorpoeng istadenfor studiepoeng. Noko oppmuntring må ein ha i harde tider, og som oppmuntring funkar mat godt har eg funne ut. Dermed vart det baking på morgonkvisten, eg laga Chocolate Chip Cookie Dough Cupcakes etter oppskrift frå Passion 4 Baking. (Korleis vart eg slik ein bakebloggar?!). Litt deig vart det til overs og, og dermed vart det nokre få sjokoladekjeks nederst i boksane - ein til Frida nede på geografi og ein til lesesalen på IF. Og gode vart dei, begge deler, om eg må få sei det sjølv! No har me nytt kaffi og muffins og BT-quizzen, og eg håpte, i det lengste, at oppgåva skulle ha skrive seg sjølv til eg kom inn att. Men nihil novi, og dermed må ein vel trø til sjølv.

I'd love to...

Når denne delen av livet mitt er ferdig (altså etter klokka eitt måndag 16. mai) skal eg

- ligga i parken med godt samvit
- lesa bøker berre fordi eg har lyst
- gå på fest og bli der til over midnatt
- eta festmiddag med lesesalsfolk
- drikka champagne i parken
- invitera vener på middag
- gå på kafe
- ta opp att mitt nye og betre liv (som her betyr å trena)
- sjå gamle filmar
- sova til midt på dagen
- og stå tidleg opp for å nyta fridomen
- få panikk pga munleg eksamen
- bli solbrent
- eta frukost i hagen
- gå tur til slottet
- spela frisbee
- sjå sambuarane mine
- ta bilete med massevis av fargar og blomar og folk
- bowla
- eta is på Bryggen
- lakka tåneglene knallraude
- oppleva solnedgangen frå toppen av Fløyen
- kjøpa symaskin og gå i gang med lapping av slitte buksekne
- baka kake(r)
- sakna lesesalen
- og byrja på toppen av lista ein gong til!

For eit år sidan

The woods were all of oak and beech, the oak grey and bare, the beech faintly dusted with green by the breaking buds; they made a simple, carefully designed pattern with the green glades and the wide green spaces - Did the fallow deer graze here still? - and, lest the eye wander aimlessly, a Doric temple stood by the water's edge, and an ivy-drawn arch spanned the lowest of the connecting weirs. All this had been planned and planted a century and half ago so that, about this date, it might be seen in its maturity. From where I stood the house was hidden by a green spur, but I knew well how and where it lay, couched among the lime trees like a hind in the bracken.

 Brideshead Revisited: The Sacred and Profane Memories of Captain Charles Ryder av Evelyn Waugh. 

Biletet er frå Castle Howard, der eg gjekk meg vill i rododendron-skogen for akkurat eit år sidan.