Eg har blitt distre. Eventuelt byrjar eg å bli gamal og gløymsk, men distre høyrest litt betre ut, litt meir eksotisk. Trur de meg ikkje?
Prov 1: På tysdag var eg særs nøgd når eg hadde planlagt middag for to dagar. Eg kom heim og pakka mjølk og agurk ut or veska, men noko mangla: laksefiletane som var til middagen på onsdag, dei låg att på butikken. Onsdag vart det pizza...
Prov 2: På torsdag skulle eg på årsmøte i ICY. Eg sat i stova og les (ikkje) språkhistorie, då eg kom på at eg måtte gå. So langt, alt vel. Men i det eg var på veg ut døri kom eg på tre ting: muffinsane på kjøkenet, som ikkje var pakka, rekneskapen på dataen, som ikkje var skriven ut, og meg sjølv, som var i joggebukse og holete gensar, altså kledd verken for selskap eller vinter.
Prov 3: I dag vakna eg fem på elleve. Og ja, førelesinga byrja kvart over ti. Bye bye førelesing, hello dårleg samvit og vekkasta dag - og enno eit prov på at eg er blitt særs distre. Åja, grunnen til at eg forsov meg: eg gløymte å skru på vekkarklokka i går kveld.
Materialrester fått nytt liv på KMD
for én dag siden
Du verden. Her hørest det nesten ut som alt håp også er ute. Men stå på Mari, du klarer deg nok som distre også du ;)
SvarSlettGod helg
Eg føler med deg. I dag hugsa eg plutseleg noko eg helst skulle ha hugsa for eit år sidan. No har eg gløymt det igjen...
SvarSlett