Gudstenesta var overført på NRK, og eg er skremmande mykje i biletet. Det var ikkje planen, men Inger Marie vart plassert - og tok meg med seg i "fallet", som ho sa. Det moroaste er likevel ikkje med på sendinga, det var nemleg dei to små som diskuterte rosiner i midtgangen under det dramatiske postludiet, og sukket av lettelse som gjekk gjennom kyrkja då produksjonsleiaren vinka at sendinga var over.Gudstenesta kan forresten sjåast her, og er ei fin oppleving ein kald og hustren haustdag.
No har eg sett litt, men eg har ikkje sett deg enno.
SvarSlettNei, på byrjinga må ein vita kor eg sit. Det kjem meir mot slutten :-)
SvarSlett