torsdag 21. april 2011

Coming Home

I går kom endeleg påskeferien til meg òg, i form av heimreise. Det skal seiast at fyrste halvdel av dagen gjekk med til litt oppgåveskriving i byheimen, men med fuglekvitter og sol i hagen, kaffi i koppen og god musikk på anlegget var det ikkje so hardt som det har vore i det siste. 
 Og so, midt på dagen, kom Monica heim, for som ein virvelvind rundt i huset og samla saman naudsynte artiklar, og snart sat me i bilen på veg nordover. Heimover. Heimheimover.
Me måtte sjølvsagt ha pause undervegs. Nærare ein time brukte me gjennom Voss, mykje på grunn av ekstrem påskeutfart og ein snarveg som viste seg å verta ein omveg. Men me tok oss likevel tid til kaffi og is, og å nyta soli på panseret til Sylvin.
 På Voss var det enno vinter, sjølv om soli varma.
 Og om ein vil feriera i vinteren er Oppheim Hotel & Resort eit alternativ. Eller...?
 "Sjå dei vakre fjella! No er me..." "nesten heime!"
Slik snakkar to patriotiske sognejenter når sognefjella endeleg viser seg, mellom to tunellopningar. Mellom Stalheimtunellen og Sivletunellen bør ein kasta eit kjapt blikk mot høgre, slik at ein får sjå Nærøydalen og Nåli i all deira prakt. Fine fjell. Og nesten heima no!
 "Hurrah! hurrah!" hurrah!" song Casa Murilo i det me køyrte inn i Lærdalstunellen. Blåfjellet lyste kaldt, og hjalp oss å telja ned - 18 km att, 12, 6.
 Vel framme kunne eg sjå bjørki spretta. Det grøne vart grønare i løpet av eit par varme kveldstimar. Og 9 minuttar etter at Monica hadde rast vidare mot ferja, sat eg allereie på potetsetjaren.
Etter potetsetjinga tok eg med mamma til Skjerdal, på "instant påskeferie." Soli gjekk ned over fjelli i vest, og himmelen spegla seg i fjorden.
Nyetraktoren til onkelen lengta mot fridomen etter nokre år innestengt på ein låve. Lenger enn til å nyta utsikti kom den ikkje. Men det er no ikkje so verst ein ferietur det heller, ut på snuplassen og attende.

“There is a magic in that little world, home; it is a mystic circle that surrounds comforts and virtues never known beyond its hallowed limits”
Robert Southey

1 kommentar: