Mamma ville flyta i Dødehavet i dag. Eg har litt problem med Dødehavet, eller helst med opplegget kring det. Berre nokre få meter bortanfor hotellet sluttar plutseleg Palestina, i praksis iallefall, og det er Israel som styrer brtanfor - plantasjar, vegar og dødehav. Men flyta er jo moro, so det vart besøk i Israel - me håpar jo alle at ting skal endra seg ein gong i tida, at det er Palestina som styrer, men ein tør ikkje venta på det. Me er glad me var der tidleg, for klokka tolv var det heitt...
Etter dusj - og det trengs jo - var det tur til Kids Club og danseøving att. Dabkhaen "sat godt".
 |
| Lærdalslaksen var på plass att, litt skadd, men pynta for høvet. Autentisk det, altså. |
Og so var det Laerdal Garden som venta. Me for avgarde med vaffler og popkorn, og var litt spente på oppmøtet. Men parken var stappfull! So masse ungar, og alle lika skravlete. Og det vart spel, latter, dans, bilete, og meir bilete. Bunaden vart varm, men vellukka, og alle var godt nøgde med kvelden. Det er godt å vera med gamle og nye vener, godt å verta passa på av store dansarar, og moro å oppleva festen når eit heilt nabolag vert samla. Men gubbevares kor godt det var å komma på hotellet, få lemonade, og skravla berre norsk, ikkje norsk-engelsk-arabisk-smil.
 |
| Photo - picture - one - one - wahed! |
 |
| Mamma og Saed i sine nasjonaldrakter |
 |
| Issa gjekk lei lyden - og tok saken i eigne hender |
Forresten, smil er ikkje so gale berre det. "There is something here that makes us wanting to smile," sa mamma til museumsmannen frå i går, som var der i dag og var like begeistra for mamma som i går. Smil må ein ha - og smil er lett her. Særleg når det er festane som står i fokus, og vennskapa. Og det er jo fokus for oss her - men nokre gonger kjem tårene. For det er alvor bak smila, òg i Laerdal Garden på 10 000årsjubileum.
 |
| Utsikt mot Jeriko nattestid |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar