You're gorgeous, you old hag, and if I could give you just one gift ever for te rest of your life it would be this. Confidence. It would be the gift of confidence. Either that or a scented candle.
One day av David Nicholls er skriven som ein romantisk komedie. Kvar einaste 15. juli i tjue år er skildra, og hovudpersonane ler, gret, kranglar, møtest, forlet kvarandre. Heile tid ser eg for meg filmen, ein romantisk komedie av den litt såre sorten. Ikkje den amerikanske typen, med vakre hovudpersonar og småtabbar, men av den typen Working Title Prductions kunne laga tidleg på 90-talet, med mindre perfekte personar i situasjonar som ikkje gir deg lyst til å gøyma hovudet under armen, men heller vekker medkjensle og forståing. Når tårene då renn på slutten, so må det seiast at dette er perfekt sommarlektyre - og eg håpar at det etterkvart vert ein perfekt haustfilm av det og (om ikkje før i 2011). Rykta seier Jim Sturgess skal spela, då kan det knapt gå gale... Sentimentalitet til å passa hausten er det iallefall nok av.
"Live each day as if it's your last", that was the conventional advice, but really, who had energy for that? What if it rained or you felt a bit glandy? It just wasn't practical. Better by far to simply try and be good and courageous and bold and to make a difference. Not change the world exactly, but the bit around you. Go out there with your passion and your electric typewriter and work hard at... something. Change lives through art maybe. Cherish your friends, stay true to your principles, live passionately and fully and well. Experience and be loved, if you ever get the chance.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar