måndag 16. mai 2011
...
Tom. Rett og slett tom. Og ilt i magen. Det er som å gje frå seg ungen sin, og det før den er fullt utvoksen. Men ein eller annan gong må ein jo senda dei ut i verda. Snart vert eg nok glad for det òg, kjenner triumf og mestringskjensle. Men enno er eg mest tom. Snart fyller eg på med champagne.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er utrulig rart når ein plutseleg er ferdig med noko ein har jobba så sjuktsjukt lenge med. Men sigerskjenslene kjem - eg lovar!
SvarSlett