Ditt ansikt rommer tusinde slekter som er døde
og tusinde slekter som kommer
Edvard Munch, Madonna
Du sit på golvet i eit mørkt rom. Det skin litt regngrått lys inn vindauga bak i lokalet, men nede mellom beina til alle dei andre er det mørkt. Eit flygel og ei einsleg damestemme fyller scena, rommet, øyrene, hovudet. På baksida av dei lukka augneloka dine flimrar det bilete. Fragment av kjente måleri, og nye landskap, personar og stemningar framkalt av musikken og orda. Tenk å få so mange sanseinntrykk, i eit mørkt rom. Edvard Munch kjem aldri til å verta berre fyren som målte Skrik og Madonna att. Han kjem til å vera fyren som skreiv Skrik, Døden i sykeværelset, Sjalusi, Løsrivelse. Om det er dikt, skjønnlitteratur eller sakprosa veit eg ikkje - men det er vakker musikk når Ketil Bjørnstad og Kari Bremnes slepp laus på Nattjazzen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar